FØLG OSS PÅ    SKRIFTSTØRRELSE  A A  A     
Rom uten tittel: Omvisning og verkstad
   May Bente Aronsen & Harald FennKunstmuseet KUBE viser arbeid av May Bente Aronsen (1962) og Harald Fenn (1963). May Bente Aronsen skaper store tekstilarbeid i ullfilt og polyester. Lys og skugge, rytme og gjentakelse av geometriske former kjenneteiknar Aronsen sin kunst. Ho har utvikla ein eigen teknikk der ho skjærer ut former i tekstilen og skaper store tepper som gjerne utfordrar vår optikk og persepsjon. Harald Fenn er aktiv innanfor det maleriske mediet. I Fenn sine bilete kan ein ane eit uskarpt landskap i duse fargar, der biletflata vert brutt opp av markerte fargefelt og ofte buktande linjer. Kva er det ein ser her? Kven er det som ser? Både Aronsen og Fenn arbeidar med illusjonar og brutte illusjonar. Dei har òg det til felles at dei ofte nyttar ein streng geometrisk orden, samstundes som det oppstår ein illusjon av rørsle gjennom bruk av organiske element. Elevane vil i utstillinga bli kjent med to norske kunstnarar som jobbar i stort format og ofte med utsmykkingsprosjekt både i private og offentlege bygg. Etter omvisning i utstillinga vil elevane få ta del i ein verkstadsbasert aktivitet der dei saman i grupper vil få skape arbeid i stort format. Dei vil få jobbe med geometriske former og tekstil. Elevane vil få kjennskap til formalestetikk ved bruk av virkemiddel som til dømes gjentakelse, rytme, balanse, lys og skugge, framgrunn og bakgrunn. Opplegget varer i ca 45-60 minutt. Utdrag frå læreplan i matematikk fellesfag
Geometri – kompetansemål etter 4. og 7. årssteget
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep Utdrag frå læreplan i kunst og handtverk
Grunnleggjande ferdigheiter
Å kunne uttrykkje seg munnleg i kunst og handtverk om sitt eige og andre sitt arbeid er ein viktig del av faget. Munnlege ferdigheiter er óg viktig i samband med refleksjon over og vurdering av oppleving,  estetiske verkemiddel og samanhengar. Samanhengen mellom estetikk og geometri er også eit vesentleg aspekt i arbeid med dekor og arkitektur. Design /Kunst -  kompetansemål etter 4. og 7. årssteget
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne eksperimentere med enkle geometriske former i konstruksjon og som dekorative formelement samtale om si oppleving av samtidskunst nytte kontrastar mellom diagonale, horisontale og vertikale retningar i enkel komposisjon for å gi illusjon av ro og bevegelse
Målgruppe: 4-10. klassetrinn.
Utstillinga står frå 13.09 – 31.12. 2014. Opplegget er GRATIS og har ei varigheit på ca 45-60 minutt. Ta kontakt for bestilling:
Rita        rita@jugendstilsenteret.no
Ingvil    ingvil.grimstad@jugendstilsenteret.no Telefon: 70 10 49 70
09.09.14 12:34
  OPPLEV JUGENDSTILSENTERET
Jugendstilsenteret tilbyr GRATIS omvisning til barnehager og skoleklasser. Våre undervisningsopplegg Bybrannen i 1904 og livet i Ålesund - og Ålesund og den europeiske jugendstilen tilpasses ulike klassetrinn og spesielle ønsker. En tur med vår tidsmaskin er alltid inkludert.PRISER FOR PRIVATE GRUPPER:  I åpningstiden med egen guide:75 kr per person/gruppe 60 kr per person (min. 10 pers.) +  500 kr for egen guide Etter stengetid: 140 kr per person, guide er inkludert (min. 10 pers.). Det er mulig å kombinere undervisningsopplegg på Jugendstilsenteret med omvisning på Kunstmuseet KUBE, og/eller med et besøk i vår kafé. KONTAKT FORMIDLINGSAVDELINGEN:  
Rita Slotterøy, telefon: 40 41 68 04 , rita@jugendstilsenteret.no
Ingvil Eilertsen Grimstad, telefon : 70 10 49 79, ingvil.grimstad@jugendstilsenteret.no  
29.06.12 19:27
2014: Utstillinger kunstmuseet kube og jugendstilsenteret
Sommer og høst 2014: SOMMERUTSTILLINGEN 2014/in a lonely place
Tematisk gruppeutstilling
Kunstmuseet KUBE, 24.05 - 31.08.2014 JAPONISME PÅ NORSK
Jugendstilsenteret, 27.09.2014 - 15.02.2015 MAY BENTE ARONSEN OG HARALD FENN  - Rom uten tittel
Tekstil og maleri
Kunstmuseet KUBE, 13.09 - 31.12.2014. Åpning fredag 12. september.
LARS CHRISTIAN ISTAD
Kunstmuseet KUBE, NB! Ny DATO 18.10.2014 - 01.02.2015 Tidligere i år: NATUR PÅ NORDVESTLANDET
Kunstmuseet KUBE, 16.06.2012 –21.09.2014 SKYGGESPILL - DET POLARE LANDSKAP
Gjertrud Hals, Hardy Brix og Odd Marakatt Sivertsen
Kunstmuseet KUBE, 18.01 - 09.03.2014 JUGENDSTILENS NATUR
Utstilling fra Réseau Art Nouveau Network/Jugendstilsenteret
Kunstmuseet KUBE, 22.03 - 11.05.2014 Vestlandsutstillingen 2014 - Den enes brød en annens død
Kollektivutstilling
Kunstmuseet KUBE, 05.04 - 27.04.2014  
26.04.12 15:55

KULTURKVARTALET @Kulturkvartalet Lasting...

MAY BENTE ARONSEN & HARALD FENN: ROM UTEN TITTEL 13.9.-31.12.2014
I høstens første utstilling ved Kunstmuseet KUBE som åpner fredag 12.september kl.19.00 viser vi arbeider av May Bente Aronsen (f.1962) og Harald Fenn (f.1963), to sentrale kunstnere i det norske kunstfeltet. I Rom uten tittel møtes deres arbeider for første gang i en utstilling.Det er flere berøringspunkter i deres arbeider, og satt sammen i en utstilling vil disse kunne tilføre hverandre nye dimensjoner. May Bente Aronsen er en av Norges fremste tekstilkunstnere. Gjennom flere år har hun utviklet en egen teknikk for å skape monumentale og romlige arbeider i filt som utfordrer betrakterens persepsjon med sin bruk av lys, skygge og geometriske former. Formene i de store veggteppene skjæres ut for hånd, og med stor presisjon skaper hun ut former som gir en illusjon av at filtteppene er tredimensjonale.  Hennes arbeider fremstår dynamiske og bevegelige, og slik spiller hun aktivt på kontrastene mellom flate og dybde.

Harald Fenns arbeider tilhører landskapstradisjonen, men han skaper ikke tradisjonelle landskapsmalerier. Han forholder seg til maleriets ulike tradisjoner, og bildene hans rommer diskusjoner og refleksjoner rundt maleriets egenskaper og muligheter. Figurative landskapsskildringer danner det grunnleggende elementet i bildene til Fenn, og disse brytes opp av mer abstrakte fargefelt som markerer bildets flate. Han går aktivt inn i motsetningspar som natur/kultur, dybde/flate og kaos/orden, og bruker disse for å peke på det kulturelle blikket på naturen. Harald Fenn har en intellektuell tilnærming til maleriet, med mer og mindre åpenbare kunsthistoriske- og teoretiske referanser. Samtidig gir hans malerier betrakteren en høyst visuell og direkte sanselig erfaring gjennom de sterke visuelle virkemidlene han benytter. 

Utstillingen er produsert ved Kunstmuseet KUBE.
Utstillingen vises i Kunstmuseet KUBEs 1. og 2.etg. Se kunstnernes hjemmesider: Harald Fenn og May Bente Aronsen
26.06.14 14:52
"den bevegelse som fra japan går over europa nu" 27.9.2014 - 6.4.2015
Hvordan lar impulsene fra Japan seg skrive inn i en kontekst av norsk nasjonsbygging? Med utgangspunkt i verk av sentrale kunstnere ønsker vi med denne utstillingen å få frem nye aspekter ved norsk art nouveau.Utstillingens tittel skriver seg fra den norske kunstneren Gerhard Munthe (1849 – 1929), og peker på en av de viktigste impulsene i europeisk kunst fra midten av 1800-tallet til noen tiår inn på 1900-tallet. I 1854 åpnet Japan sine grenser for omverdenen etter to hundre års isolasjon. Dette førte til en japan-kult blant europeiske kunstnere som i 1860 – 1870-årene fikk benevnelsen japonisme. Denne inspirasjonen fra Japan dannet ikke en egen stil, men fikk stor betydning for flere stilretninger innen europeisk kunst. I 1880 – 1890-årene ble japonismen en viktig del av art nouveau-stilen, som i Norge hadde sitt sterkeste nedslagsfelt i perioden omkring 1890 – 1910. Tidsmessig falt dette sammen med Norges kamp for selvstendighet, en kamp som kulminerte med Unionsoppløsningen fra Sverige i 1905. Norsk art nouveau ble i stor grad preget av dette nasjonale prosjektet. Kunsten ble sett som et viktig redskap i nasjonsbyggingen, knyttet til identitet og stedsforståelse. Tradisjonelt har man lagt særlig vekt på inspirasjonen fra vikingtiden og middelalderen som kilde til forståelse av den norske art noveau-kunsten. Denne utstillingen tar for seg koblingen mellom art nouveau-stilen, nasjonsbyggingsprosjektet og den japonistiske bevegelsen slik den kom til uttrykk i norsk art nouveau. Med utgangspunkt i kunstneren Gerhard Munthe, som regnes som en lederfigur for den japonistiske bevegelsen i Norge, peker utstillingen på forbindelseslinjer mellom japonismen og den norske art nouveaus najonale karakter i form av valg av teknikker, motivkrets, format og materialvalg.     Nye ideer og impulser Perioden rundt forrige århundreskifte betegnes ofte som ”tidsskriftenes og avisenes tidsalder”, hvor både utvalg og tilgjengelighet økte betraktelig. Dette bidro i sin tur til en rask og stor utbredelse av nye ideer og impulser. Med utviklingen av blant annet jernbanenettet ble det også lettere å reise enn tidligere. Norske art nouveau-kunstnere var godt orientert om den japonistiske bevegelsen. På sine studiereiser til kontinentet besøkte de de store europeiske utstillingene med japansk kunst, som de store verdensutstillingene. De knyttet også kontakt med sentrale personer innen japonisme og art nouveau, som Samuel Bing (butikk og tidsskrift) og Louis Gonse (tidsskrift). Den danske forfatteren Karl Madsens bok ”Japansk Malerkunst” som kom ut i København i 1885 var også en viktig inspirasjonskilde for de norske art nouveau-kunstnerne. Store biblioteker som Kunstindustrimuseets bibliotek i Oslo sørget også for tilgang til kunnskap om japansk kunst gjennom innkjøp av litteratur om japansk kunst, som flerbindsverket Japanische Textilornamenten (Berlin 1982).   Lar impulsene fra Japan seg skrive inn i en kontekst av norsk nasjonsbygging? Et interessant spørsmål i denne utstillingen er hvordan impulsene fra Japan lar seg skrive inn i en kontekst av norsk nasjonsbygging. Den viktigste forklaringen på dette finner vi trolig i den japanske kunstens forhold mellom de ulike kunstartene. I motsetning til den tradisjonelle holdningen i europeisk kunst skilte man i Japan ikke hierarkisk mellom kunstartene. Denne likeverdstanken harmonerte med en av de viktigste idéene innen art nouveau-stilen om at alle kunstartene skulle spille sammen og danne ”gesamtkunstverk” – det totale kunstverk. Den japanske kunstens vektlegging av kunsthåndverk harmonerte også godt med de norske art nouveau-kunstnernes  anvendelse av folkekunsten som kilde til etableringen av et eget ”norsk” uttrykk. Et annet viktig aspekt er imidlertid den japanske kunstens skildring av genuine nasjonale forhold; fra flora og fauna til skildringer av scener fra landskap og hverdagsliv. Dette inspirerte de norske kunstnerne til å løfte frem tilsvarende motiver fra norske forhold.   Japonisme på norsk Med utgangspunkt i verk av sentrale norske Art Nouveau-kunstnere undersøker utstillingen hvordan impulsene fra japonismen gjorde seg gjeldende i norsk art nouveau. Ved å sette art nouveau-verk inn i en kontekst ved hjelp av eksempler på japansk kunst i form av objekter innen tekstil, porselen og fargetresnitt ser vi på påvirkningslinjer i form av tilpasninger til norske forhold, som anvendelsen av motiver fra norsk flora, fauna og folkelivsskildringer på japansk manér. Vi ser også på hvordan impulsene fra japonismen manifesterer seg i rene overtakelser fra den japanske kunsten, som diagonalkomposisjonen, den ornamentale flatestilen, det høye, smale formatet hentet fra kakemao-bilderuller, og runde vignetter hentet fra japanske våpenskjold (mon-vignetter).  
31.07.14 15:06

Apotekergata 16, 6004 Ålesund
T: +47 70 10 49 70
post@jugendstilsenteret.no
post@kunstmuseetkube.no

        



FØLG OSS PÅ        

            

      

Design og CMS: Osberget.no